Gamle nakne homoseksuell menn norwegian gangbang

gamle nakne homoseksuell menn norwegian gangbang

Blant de 6 som definerte seg som biseksuelle, var det 2 som etter 4 måneder i terapi definerte seg som utelukkende homofile. Terapeuten mente det var 3. Av de 13 som var usikre på sin seksuelle legning, kom hele 9 personer frem til at de var homofile etter 4 måneder i terapi Langfeldt, Andelen homofile som forgriper seg på barn, er i alle undersøkelser høyere enn forventet Finkelhor, Ut fra IKSTs tall fra siste årsmelding er det rimelig å anta at tallene fra IKST ikke er tilfeldige, men gjenspeiler et generelt trekk i overgrepspopulasjonen.

Menn som forgriper seg på gutter, er trolig forskjellige på flere områder fra menn som forgriper seg på jenter Langfeldt, I IKSTs undersøkelse har menn som forgriper seg på gutter, gjennomsnittlig 6 ofre, mens de som forgriper seg på jenter, gjennomsnittlig har 2,5 ofre.

Hvis vi antar at noen av dem som forgriper seg på barn, har en felles etiologi, uavhengig av seksuell legning, skulle det innebære at ca. Ettersom andelen homofile i IKST-utvalget er langt høyere, kan en av forklaringene være at det å utvikle en voksen homofil tilknytning er vanskeligere og mer problemfylt enn det å utvikle en voksen heterofil tilknytning.

Dette skal jeg belyse gjennom tre case-historier. Det føres fortsatt en debatt om hvorvidt homoseksualitet og heteroseksualitet er medfødt eller ikke, men ingen har ennå kunnet «bevise» verken det ene eller det andre Hines, Derimot vet vi at heteroseksuell og homoseksuell attraksjon gir seg til kjenne tidlig. En undersøkelse viser at gjennomsnittsalderen for den første homoseksuelle attraksjon hos homofile menn var 7,7 år, med et standardavvik på 3,0.

For lesbiske lå gjennomsnittsalderen på 9 år, men med et standardavvik på 4,1. Det er ikke stigmatiserende i vår kultur å ha en heterofil legning, men klart stigmatiserende å ha en homofil legning. Det betyr at det a priori må være vanskeligere å vokse opp med en homofil legning enn med en heterofil legning, og at etablering av en homofil tilknytning er vanskeligere enn etablering av en heterofil tilknytning.

Et annet interessant funn i IKST-undersøkelsen hos de som forgriper seg på gutter, er at bare en av dem ble mobbet for å være homo som barn Langfeldt, De andre opplevde verken å bli mobbet for å være femi eller homo, men kunne derimot være utsatt for generell mobbing.

Mens så å si all forskning på homoseksualitet hos gutter har vært knyttet til femininitet Green, , er det ingen studier over maskuline gutter som blir homofile. Det er rimelig å anta at det å bli mobbet for å være «homo», eller «femi», er med på å styrke guttens homofile identitet.

Foreldre og omgivelsene vil lettere anta at en feminin gutt er homofil, enn at en maskulin gutt er det. Det innebærer at maskuline homofile gutter vil ha større problemer med å komme ut av skapet enn de feminine. Ut fra et slikt perspektiv vil det være rimelig at homofile vil være mer sårbare i utviklingen av en homofil tilknytning, og derved fortrenge sin homofile legning. Tim fremstår som en velfungerende mann på 52 år. Han er gift, har to barn og en fin jobb. Han er fortvilet over at han nok en gang har forgrepet seg på gutter, og ønsker å få en slutt på det.

Han sier at han ikke har noe glede av det, og forstår ikke hvorfor han gjør det når det også ødelegger hele livet hans. Tim husker at han ble tiltrukket av gutter allerede i første klasse på barneskolen, spesielt én av guttene som satt ved siden av ham. Tim fantaserte om å kose med ham og at de var nakne sammen. Når de dusjet etter gymmen, kunne han fantasere om at de holdt rundt hverandre og tok på tissen til hverandre. Da Tim ble litt eldre, ble det helt klart for ham at dette var helt galt.

Han skulle gifte seg og få barn. Tim og hans familie hørte til en religiøs bevegelse som overhodet ikke kunne godta homoseksualitet. Hans mor, som hadde en sentral rolle i bevegelsen, var ifølge Tim en meget streng og myndig kvinne.

Utad framstod de som en vellykket og velstående familie, men Tim mente at alle barna var redde for mor. Tim fortalte at mor og far gav aldri noen kjærtegn, og han kunne ikke huske at han noen gang satt på fanget hennes. Tims oppfatning er at hans mor ikke har noen evne til relasjoner, og at selv barnebarna ikke liker henne.

Selv det å onanere var syndig, og Tim ba til Gud om tilgivelse hver gang han hadde onanert. Sin sterkeste opplevelse hadde han i årsalderen. Det var på hytta, og naboene hadde en gutt på besøk som var på Tims alder. En gang de lå og solte seg, spurte gutten om Tim kunne smøre ham på ryggen.

Det endte opp med at de smurte hverandre på hele kroppen og hadde sex sammen. Tim sier at det ble en fantastisk sterk erotisk opplevelse, men at han som voksen hadde fortrengt den. Han ville aldri husket episoden om det ikke hadde vært for gruppeterapien. Han husker at han etterpå fikk en kraftig skyldfølelse og bestemte seg for aldri å gjøre det om igjen.

Gutten reiste dagen etter. På gymnaset ble Tim sammen med en jente, og forteller at hun forførte ham og de hadde sex sammen. Det var en god følelse og Tim forteller at han nå følte seg helt heterofil. De giftet seg, fikk barn og ble en vellykket familie. Etter en tid begynte Tim å utvikle en seksuell interesse for gutter på 12–13 år.

Han mener det «kom av seg selv». Han hadde et spesielt nært forhold til sin nevø, og begynte etter hvert å beføle ham. Etter en tid fortalte nevøen det til sin mor. Hun tok det opp med Tim, som ble livredd og lovet henne aldri å gjøre det mer. Tim forteller at han jobbet intenst for å holde følelsene for gutter unna, men det utviklet seg nesten til å bli en besettelse.

Tims overgrep besto vanligvis i beføling, men noen ganger onanerte han også guttene. De befølte aldri ham. Han ble tatt til slutt, og fikk en dom. Så lenge Tim kan huske, har han hatt en sterk skamfølelse over å bli tiltrukket av andre gutter. Imidlertid har han kalt det en besettelse, og ikke homofile følelser. Det er skam og skyldfølelse som plager Tim mest.

Til tross for at barna, kona, den øvrige familien og de fleste vennene hans støtter ham i å være homofil, føler han likevel den dag i dag mye skam og skyld.

Han har en voksen homofil kjæreste, og opplever voksen seksualitet som positiv og spennende. Skyldfølelsen har han spesielt i forhold til sin far, som døde da Tim var 25 år. Han var en fjern, rettskaffen og innelukket mann.

Tim sier at han aldri ville våget å fortelle ham at han var homofil. Erik sitter i fengsel. Jeg skal ha samtaler med ham for å fremlegge en rapport i retten om eventuell terapi på IKST. Han er en pen ung mann i slutten av tjueårene. Han er sky og skeptisk, og jeg må bruke all min empati for å få noe ut av ham. Han sitter i fengsel og venter på sin tredje dom.

Han har forgrepet seg på flere gutter i 8–9-årsalderen. Erik forteller at han kjente en sterk seksuell tiltrekning til gutter allerede da han var 6 år. Han og hans ett år yngre søster har vokst opp sammen med sin biologiske mor og stefar, som begge mishandlet dem både fysisk og psykisk. De slo dem ofte, og Erik forteller at de fleste gangene visste han ikke hvorfor de slo. En gang da han var 5–6 år, så han gjennom vinduet at de slo søsteren hans slik at hun blødde både fra ørene og nesen.

De måtte dra på sykehus. Senere fikk han høre at de hadde fortalt henne at hun var blitt påkjørt av en bil. Han forteller at en gang da han var rundt 8 år gammel, så de et program på TV som handlet om homofili.

Stefar ble rasende og skrek at dersom noen han kjente, var slik, skulle han drepe dem. Erik husker han ble livredd. Da Erik var 9–10 år gammel, ble han første gang seksuelt misbrukt av sin tante. Misbruket skulle vare over flere år. Han og søsteren overnattet ofte hos henne, og når hun badet ham, pleide hun å onanere ham og suge ham på tissen.

Ifølge Erik tror han ikke at hun gjorde noe med søsteren hans. Erik syntes det var ekkelt når hun gjorde det, men bortsett fra det beskriver Erik henne som snill og at det var hyggelig å være der. Erik fikk en lengre forvaringsdom fordi det var tredje gang han ble dømt og rettspsykiaterne karakteriserte ham som pedofil, og uttrykte i retten at de hadde liten tro på at han ville kunne endre seg.

Da Erik begynte i terapi, nektet han å være med i gruppeterapi. Han sa at han var pedofil, og at han av den grunn ikke kunne være sammen med andre. Etter noen timer fikk jeg overtalt ham til å fortsette behandlingen i gruppeterapi. Erik er en gløgg ung mann, og ble fort godt likt i gruppen. Han fikk mye positive tilbakemeldinger på seg selv, og i perioder ble det for mye for ham. Han reagerer med å bli taus.

To i gruppen inviterte ham med på homsebar, men han nektet hårdnakket. Etter en tid med overtaling gir han etter og blir med. Noe over ett år etter at han startet i terapi, opplever han sin første forelskelse i en voksen person.

Han ble overveldet av følelser. Etter hvert som han blir mer og mer interessert i voksne homofile, forstår han ikke hva han så i småguttene. Jeg var 10 år da jeg første gang husker at jeg ble seksuelt interessert i en annen gutt.

Han gikk i samme klasse som meg. Jeg husker det som om det skulle være i dag. Jeg hadde akkurat begynt på skolen og husker godt de kriblende følelsene jeg kjente når jeg så på ham, men jeg ser jo i dag at det å være homofil i min familie var helt utenkelig.

Jeg begynte tidlig å onanere, og da var han i tankene mine. Jeg elsket å lekeslåss med ham, for da fikk jeg kroppskontakt med ham. Jeg var livredd for å være homofil, noe som var utenkelig i det religiøse miljøet jeg vokste opp i.

Da jeg var tenåring, fantaserte jeg fortsatt om den samme gutten. På videregående leste jeg om pedofili. Jeg forsto at jeg var pedofil og var lettet over at jeg ikke var homofil. Under en depresjon fortalte han sin mor at han var pedofil. Hun sa han kunne få bo hjemme og at hun skulle hjelpe ham til å unngå å ha kontakt med barn.

Da han begynte i terapi, benektet han enhver befatning med det å være homofil. Etter en stund foreslo jeg et rollespill der jeg skulle være skolepsykolog og at han skulle komme til meg som åring og fortelle om sin forelskelse i klassekameraten. Han var skeptisk og sa at jeg ikke ville greie å lure ham til å tro han var homo. Vi gjentok rollespillet flere ganger, og da jeg spurte ham om hva jeg skulle si til åringen, var han enig i at jeg ikke kunne si han var pedofil, men at han var homofil.

Senere ville han at vi skulle konfrontere hans mor med at han var homofil. Da hun fikk høre det, svarte hun at det var ok, og at han uten problemer kunne leve alene.

Han ble forskrekket over svaret hennes. Forskning viser at den første homoseksuelle attraksjon etablerer seg tidlig i barneårene. På bakgrunn av samfunnets syn på homoseksualitet er det rimelig å anta at det å etablere en homofil tilknytning er langt mer vanskelig enn å etablere en heterofil tilknytning. Det var mot slutten av studietida at jeg kom ut — ca. Etter lange diskusjoner med meg selv i dagboka mi, hvor jeg lenge tenkte at jeg skulle vente med å komme ut til foreldrene mine var borte, kom jeg endelig til at jeg måtte gjøre noe.

Og jeg var fast bestemt på at mor og far skulle være de første som fikk vite det - de skulle ikke få vite det via andre. Så det ble en vanskelig telefonsamtale med mor som tok det forholdsvis fint og en rekke nervepirrende samtaler med venner og familie. Det var en enorm lettelse — og som så mange andre tok jeg litt av i åpenhet, blant annet ved å gå med homobuttons til hverdags for å få nyheten ut til flest mulig. Kort etterpå var rommet i kollektivet tapetsert med plakater av kjekke gutter, som i en sterkt forsinket pubertet.

Jeg gjorde bruk av "Ta Imot Nye"-kafeen som LLH drev, og fant meg etter hvert en kjæreste der som jeg var sammen med et par år. Han ga meg mitt første kyss og min første avsugning, han ble min første samboer og etter hvert den første jeg slo opp med. På denne tida ble jeg lærer, og ble skolens eneste åpent homofile lærer, noe som nok falt skoleledelsen tungt for brystet.

Vikariatet ble ikke forlenget. Så fikk jeg en ny jobb ute i distriktene, hvor jeg ivrig spilte rollen som "the only gay in town" — ikke et homonegativt leserinnlegg skulle gå ubesvart.

Dette førte til interessante telefoner fra gifte menn som fortalte at de satte stor pris på innleggene mine — selv om "det er for sent for meg", som en av dem sa — han var alt gift og hadde flere barn og hadde avfunnet seg med et liv i skapet.

Men jeg var altså i slutten av tjueåra, hadde hatt sex med kun én person i mitt liv og traff nesten aldri åpne homofile. Jeg var aktiv på gaysir, men mest i politiske diskusjoner i forumet der. På en utenlandsreise oppsøkte jeg endelig en homsesauna og satte pris på opplevelsen, selv om det ikke var fantastisk sex. Jeg hadde et par eksperimenter med å være nakenmodell for hobbyfotografer, og syntes det var gøy. Sexlivet som singel homse med relativ beskjeden sosial selvtillit var særegent, men ikke ulevelig.

Jeg har ikke sans for one night stands i levende live, men har hatt rikelig med sex på webkamera og flørtet på ulike chattekanaler.

Mens Playgirl, Bel Ami og all den andre pornoen nok kan ha bidratt til dårligere selvoppfatning, har webcamsexen vært en eneste stor selvtillitsboost — med tydelige, positive tilbakemeldinger.

Men jeg innså etter hvert at jeg måtte tilbake til hovedstaden hvis jeg skulle ha håp om å finne kjærligheten og leve lykkelig. Slutten av historien — så langt — er lykkelig. Jeg er godt gift med mannen i mitt liv, har en solid jobb og er på mitt vis en ressursperson i LHBT-spørsmål. Men hvis jeg - noe som forsåvidt er mot min natur — tenker over hvordan livet ville ha vært hvis min barndomsbygd hadde vært en oase av homopositivitet, kan jeg bli litt betuttet.

For da ville jeg sannsynlighet hatt mine første kjærester i tenårene, eksperimentert litt med sex, kunne vært åpen i samtaler med venner, hatt et rikere sosialt liv i tjueåra, kanskje fått mer bekreftelse og derfor hatt bedre selvtillit. På den annen side har livet mitt, slik det har vært, også gitt meg både det ene og det andre, og livet i dag er helt fint. Uten homonegativiteten ville jeg helt sikkert brukt noe mindre tid på skole og studier, for eksempel.

I dag trives jeg brukbart godt med den jeg er. Jeg har sans for skeiv teori så langt den rekker, men selv er jeg homofil — det er en merkelapp som passer på det jeg føler. Merkelappen har vært en belastning, så en styrke, jeg har omfavnet den og løpt ut i verden og ropt om den. Jeg er stolt av å være en åpen homofil, stolt av å ha overvunnet mine omgivelsers motstand og til og med vært med på å endre resten av verden en liten smule til det bedre.

Er jeg født sånn eller blitt sånn? Det gir jeg blaffen i — jeg ER sånn. Og takk for det. Postboks , Bergen Kontakt: Skeivt arkiv tar forbehold om feil i tekster og bildebruk. Ta gjerne kontakt dersom du mener noe ikke stemmer. Følg oss på Facebook , Twitter og Instagram.

Send inn din historie. Universitetsbiblioteket i Bergen, Skeivt arkiv Besøksadresse:

... Er jeg født sånn eller blitt sånn? En viktig innvending mot pedofili som diagnose er at den eskorte asker homo bbws knytter seg til en seksuell tiltrekning og ikke til eventuelle mentale forstyrrelser som måtte ligge til grunn for preferansen Carlstedt, Det er mange sider ved seksualiteten vi ikke selv styrer utviklingen av. Send inn din historie. Clinical Psychology Review, 25– Ut fra IKSTs tall fra siste årsmelding er det rimelig å anta at tallene fra IKST ikke er tilfeldige, men gjenspeiler et generelt trekk i overgrepspopulasjonen. Homoseksuell japansk massasje massasje privat oslo

Gamle nakne homoseksuell menn norwegian gangbang

FREE SEXX SEX HOMOSEKSUELL IN THAI MASSAGE